Det er så grusomt å ikke kunne kjenne min første sønn! Og aldri få se hvilken personlighet han skulle få...
Jeg vil bare skru tilbake tiden,til da jeg holdt han i armene mine den siste gangen,det siste kysset jeg gav ham...Savner han så...
Uff,veldig lei meg jeg nå.
God natt..
Uff,så utrolig leit.
SvarSlettFår tårer i øynene her jeg av det du skriver,sukk...
Må ha vært grusomt.
Hvor stor var han da han ble født?
Klem
SvarSlettjeg kan gråte med deg, jeg kan føle og dele sorgen, men jeg kan ikke vite hvordan DU har det. Vi sørger alle på hver vår måte, og sorgen er din... Jeg klemmer deg mer enn gjerne
SvarSlett*stor klem*
SvarSlettTårene triller, kan ikke tenke meg noe verre enn å miste et barn. Klem til deg.
SvarSlettTakk for klemmer,det varmer!
SvarSlettDet er så utrolig vanskelig noen dager,men andre dager går det bedre,heldigvis! :)