Tror ikke det nei!Jeg har igjen nå møtt veggen. Akkurat nå så føles det slikt. Ingenting fungerer! Det er en grunn,men jeg orker ikke å blogge om akkurat det,for det gjør for vondt.
Emma er hos faren denne påsken,bare meg og Adrian som er hjemme. Og jeg synes synd i Adrian,for jeg klarer ikke å være en "god" mor føler jeg akkurat nå :( :( Jeg er ikke slem med han,men jeg fungerer heller ikke. Bare gråter,og vil helst ligge under dyna. Lille søte gutten min fortjener ei mor som fungerer på alle måter,men jeg føler meg så langt nede :(
Men jeg prøver så godt jeg kan.leke med han,går tur med han,og klemmer og elsker han. Men idag så merka jeg at han merka hvor vondt jeg har det. Etter han hadde spist kvelds,så la meg jeg på gulvet ved siden av han,og han la armene rundt meg,og vi sovna slik. Holdene rundt hverandre. Sønnen min som er så hyper til normalt,ble kjemperolig,og bare holdt rundt meg.
Og vi sovna begge to der,og når vi våkna ca en time etterpå,hadde han enda de små myke hendene rundt meg.
Plutselig så følte jeg meg så mye bedre....
Adrian er den beste sønnen jeg noen gang kunne fått! <3
Nåååw... Så skjønn og snill en gutt.. De føler på seg når mødrene ikke har det helt bra ja... Og det hjelper alltid med litt ekstra kjærlighet fra de små. =)
SvarSlett*stor klem*